Torfinnsbu 2016 - Leirungskamptraversen

Vi reiste inn med båten fredag ettermiddag og hoppet av på Torfinnsbu. Undertegnede var på Torfinnsbu sist for 3 år siden og det var tydelig at brygga hadde blitt flyttet et godt stykke lenger unna hytta siden sist. Det passet jo oss veldig bra som hadde med to svære bager… Vel fremme på hytta var det igangsatt en del vedlikeholsarbeid i forbindelse med at DNT har kjøpt hytta. Det var relativt få gjester denne fredagen og det var god plass i spisestua og kjøkkenet på kvelden. 

Det ble tidlig klart at den turen vi opprinnelig hadde planlagt måtte avlyses grunnet dårlig værmelding. Vind, nedbør og dårlig sikt var i vente i følge yr, og vi så det derfor ikke som forsvarlig å gjennomføre turen over Torfinnstindene. Det ble derfor enighet om at traversen over Leirungskampen-Kalvehøgde-Nordre Kalvehølotinden var et alternativ i litt ruskevær. Turen kan også forlenges ut til Rasletinden og denne traversen blir da muligens en av de mest innbringende om man samler på topper over 2000 meter. I og med at dette ble en helt annen tur enn det som var planen ble det kun oss turkordinatorene. 

Vi startet rundt halv ti lørdagen etter. Været var ok på morgenen. Litt vind og lavt skydekke. Vi startet dagen med å følge stien mot Gjendebu. Stien er lettgått og fin. Et stykke opp i Torfinnsdalen, omtrent midtveis langs med vannet,går det en gammel DNT-sti av mot høyre. Denne fulgte vi opp til bandet hvor vi så gikk rett på ryggen mot Leirungskampen. Denne fulgte vi opp mot toppen. Passerte to fortopper før vi var på hovedtoppen. Derifra og videre mot Leirungskalven måtte man litt ned i høyresiden(mot Torfinnsdalen) for å finne riktig vei. Det er også mulig å gå rett på, men man er da avhengig av klatring/rappell. Det var ganske løst nedover her så om man er mange bør en være varsom i forhold til steinsprang. Det var relativt dårlig sikt på dette tidspunktet så kart og GPS måtte frem. 

Eggen videre bortover var veldig grei. Der det ikke er mulig å følge eggen trekker man ned i høyresiden, ned mot Torfinnsdalen. Eggen byr på lett klyving i tidvis eksponert terreng. Her traff vi også på hyttevakten på Torfinnsbu i et følge på 5 stykk. Fra Vestraste Kalvehøgde og videre til Nordre Kalvehølotinden er det enkelt. Vel fremme på Nordre Kalvehølotinden, som er Norges sydligste topp over 2000 meter ,var vi klare for nedstigningen mot Torfinnsbu. Herifra er det flere ulike alternativer nedover. Vi valgte å følge ryggen omtrent rett på nedover. På omtrent 1500 meters høyde kom vi til dagens mest kronglete punkt. En hammer sperrer veien og vi valgte å trekke ned til høyre for ryggen. Det finnes også et alternativ ned en trang og bratt passasje til venstre for ryggen med underlag av jord og gress, og det er også denne man føres til om man følger vardene. Denne vurderte vi som for sleip og glatt. Ned til høyre er det veldig greit til man nesten er nede. Det er kun et lite punkt hvor det kan være litt kronglete grunnet gress og litt få gode tak. Vesentlig enklere om man kommer opp på samme sted. Vi kom oss greit ned og derifra gikk det i ekspressfart til Torfinnsbu.

Vel nede, etter rundt 8 timer, så vi at det var langt flere på Torfinnsbu. Flere barnefamilier hadde tatt turen og på kjøkkenet ble det stelt i stand mat som var langt mer fristende og avansert enn våre Real Turmat… Ettersom dette var vår første overnatting på en selvbetjent DNT-hytte ble vi svært positivt overrasket over både utvalget og prisene på det en kunne kjøpe. Etter å ha inntatt Real Turmat, pannekaker, ble vi også tilbudt quesedillas og brownies av en av de andre gjestene. En flott dag var unnagjort og vi trakk ut i teltet vårt igjen.